Når det er sagt har jeg selvfølgelig også mye å fortelle i skrift. Bare det å gå inn i salen der konkurransen holdes var som å trå inn i en annen verden. jeg gikk fra nesten 30 graders varme og inn i et enormt "Convention Center". Jeg tror det var 4 eller fem etasjer, hver flere meter høye. Alle etasjer hadde enorme saler, som bruktes til litt av hvert.
I den øverste etasjen befant MLG Anaheim seg. Dess nærmere jeg kom lokalet, dess flere personer med MLG-tskjorter og gamepads møtte jeg. "Joda, vi er nok på rett vei nå" - det til tross for at jeg nettopp hadde tittet inn på 'American Amateur Dancing Championships' i etasjen under. Som sagt, det var et stort senter, og skiltet kom først i 3. etasje...
Som dere ser på filmen er salen enorm. Sentralt var det plassert tre gigantiske storskjermer over hovedscenen, der de største kampene gikk. Det var også rigget opp et kamera per person, slik at man også så personens ansiktsutrykk på storskjermen, noe som var en artig feature. Pro-spillerne hadde også et pro-område hvor de kunne få gratis redbull, spille freeplay på en egen pro-stasjon eller se på en 42" plasma hva som skjedde på VoD. Allikevel brukte ikke Pro-spillerene det som noe gjemmested - snarer tvert imot. Alle jeg snakket med var hyggelige og av den typen en kunne gå bort og snakke til.
I andre enden av salen hadde diverse sponsorer slått opp hver sin stand med alt fra Boost mobiles chillzone til EB games, som lot deg prøve spill og utstyr. Boost Mobile hadde både biljard, SSBM og Halo 2, som du kunne spille og vinne en MLG-sekk. Smash-området lå også i dette hjørnet av hallen, og var litt adskilt fra Halo av den grunn. Halo 2-stasjoner dominerte allikevel salen totalt. 3/4 av salen var fylt med noe slikt som 20 stasjoner, hver med 8 TVer. Flere plasmaskjermer oppdaterte en også konstant med info om braketter og lignende. Det hele føltes rett og slett veldig proft, og langt fra noe LAN man har sett ellers. Med TV-kameraer, pseudo-kjendiser og tilskuere virket det rett og slett som et sportsarrangement.
Lørdag - 1on1 og AM/Pro 4on4
Jeg ankom på Lørdag ettermiddag, akkurat i det siste runde av FFAen ble avsluttet, så jeg fikk ikke med meg AM-braketten i det fulle og det hele. 1on1 rakk jeg dog, og den var ganske spennende, selv om Karma nok en gang trakk det lengste strået. Og den mannen kan spille! Doubleshots renner ut i de trangeste situasjonene, og han er alltid et skritt foran motstanderen mentalt.
Når 1on1 var ferdig var også AM 4on4 omtrent ferdig. Jeg ble travende litt rundt fra stasjon til stasjon for å se hva som skjedde, men siden jeg ikke hadde vært der mer enn et par timer var jeg rimelig desorientert om braketter og lignende. Så, jeg tok heller til å snakke med noen spillere. En av de første spillerne jeg ikke har snakket med før som jeg traff på var MDM Burns, en av de ansvarlige bak Md-madn3ss, den siste store Halo 1 turneringen, som ble arrangert rett før MLG Anaheim. Burns, som også har en liten melding på videoen, oppdaterte meg litt på hva som skjedde og introduserte med til en del folk han kjente, slik som BesT Man, Mack og andre H1-spillere. Jeg komk også over Zone 6, som slo gode lag i AM og tidlig Pro. Allerede da så de ut til å kunne være turneringens store overraskelse.
Men, det begynte å bli sent. De fleste hadde vært våkne fra tidlig morgen, og var rimelig slitne nå som dagen gikk mot slutten. Selv om jeg prøvde å finne noen LAN på hotellet denne dagen, ble det ikke noe av. Etter hva jeg hørte var det ingen skikkelige i det hele tatt, og flyselskapet hadde fortsatt bagasjen vår...
Søndag - 4on4 Pro og LAN <3
På søndag stakk jeg nedom Target, en supermall som har absolutt alt - til og med min Logitech-kontroll (i trådløs versjon, men det er jo greit nok). Med kontrollen i hånd gikk vi til hallen, der oppvarmingen allerede var godt i gang. Jeg satte med ned sammen med noen fra Zone 6 og spilte litt FFA, i og med at det var så mange ledige stasjoner. Det var ikke lenge vi satt der, men det var fortsatt litt artig. Og to ting må sies: TVene var nice, og nei, jeg kom ikke på sisteplass :p
Når Pro 4on4en begynte å komme i gang følgte jeg i stor grad de lagene jeg trodde skulle gjøre det bra utifra det jeg hadde sett. Jeg så derfor stort sett bare på Final Boss, Zone 6, FBI Michigan og Carbon. Og denne dagen hadde mange utrolige matcher. Den kanskje mest overraskende seieren fikk jeg også på tape - Zone 6 slår Final Boss 50-47 på Midship slayer, en av FBs sterkeste gametypes. Og i den nedre brakettene fortsatte Zone 6 å slå gode lag for å til slutt ende på 8. plass. Gutta var ekstatiske. "WE MADE MONEY" - og dette fra de som ikke hadde råd til hotell, og måte sove i bilen. Burns skjønte også lite; "How many times have we said no to Spainiard? And then he gets top 8 with some random team!?".
Carbon klarte og å komme seg seirende ut av kampen mot Str8 denne gangen. Det var duket for det mange trodde skulle bli en spennende finale. Det ble det desverre ikke. Nesten hvert eneste game gikk FB rett ut og drepte alle på Carbon i løpet av 10-20 sekunder. Ren overkjøring.
Smash-finalen var derimot av helt annen karakter. Den ble for første gang i 2006 avholdt på hovedscenen med hundrevis av tilskuere, noe som tydligvis stresset både PC Chris og Ken litt. En PC Chris-fan var også mer enn snittet ivrig, og skrek ut "PeeCee" hver gang PC Chris gjorde en feil, eller slet litt. Og nesten hver gang kunne en skimte et flir i PC Chris sitt konsentrerte ansikt. Men det var fortsatt en fryd å se dem spille. Kampene var også så jevne, og det skulle ikke bli avgjort før på siste map, i favør av Ken, etter en serie som er en av de beste i smash 1on1 noesinne.
Men søndag var ikke bare hardcore følging av kamper i 8 timer. Søndag snakket jeg også med en del andre spillere, og også Sundance, en av lederne i MLG, som kunne bekrefte at "We're coming your way soon...". Etter at turneringen ble avsluttet ved åttetiden på Søndag var også mange klare for å holde natten ut, i motsetning til dagen før. For min del begynte kvelden i lobbyen på hotellet, der flere spillere samlet seg etter turneringen og satt og pratet om løst og fast. Jeg ble sittende med Cpt Anarchy og team FBI Michigan en stund før PMS-jentene kom ned og inviterte oss på et "PMS Dance Party". De fleste av oss ble med opp, og lurte vel egentlig på hva i helvete vi hadde rotet oss inn på. Men det var lite å frykte, for det ble ikke mye dansing. Takket være en sliten laptop med tafatte høytalere ble det heller til at Jeg, PMS-jentene, SV Samurai, SV Naded, Gran_Calc og OGRE 2 satt og pratet på hotellrommet. Samurai ville heller ikke akseptere at jeg var Norsk, og var sikkert på at jeg kødda helt til jeg ga ham telefonen min.
Og akkurat i det det ble litt kjedelig å bare sitte på et hotellrom og sture kom Tsquared og den ganske berusa ToxinsNeighbour inn. ToxinsNeighbour var passe full og valset rundt på rommet før han prøve, med lite hell, å hoppe opp på TV-kommoden. Resultatet var et fall rett ned på gulvet, heldivis på en madrass som lå der. Hele episoden var latterlig morsom, og mens de fleste lo sa T2 tørt: "You ain't getting any more of that 10$ vodka". Men Tsquared hadde fortsatt mer han kunne gi bort. Først prøvde han å sjenke Naded, men da det gikk dårlig fylte han heller et halvt glass med billig sprit og helte rett ned - sånn for å vise at han var mann, før han tok med seg ToxinsNeighbour tilbake for å få han i seng.
Etter det var jeg ivrig etter å få kommet meg på et hotell-LAN, og fikk hjelp av Gran_Calc. Han fortalte meg at jeg skulle gå til et rom i enm annen fløy på hotellet om en times tid, og så skulle han få meg inn. Og takket være ham kom jeg meg inn på et H1 LAN sammen med Ryu, Gestapo, Synide, pej, code red, HC WEaponskill og mange MLG-dommer som tidliger har spilt Halo 1. Det sies vel best på engelsk: "I had a blast". Jeg ble faktisk sittende til halv fem på morgenen og spille. I første skrapet jeg et par sisteplasser, men når jeg fikk varmen i fingrene gikk det brått bedre, og jeg karet meg oppover på listene. Etterhvert kom jeg godt oppe, vanligvis top 4 i FFA, og vant flere teamgames. Bare det å spille med mange av de spillerne en tidligere har sett videoer med og lært av var en morsom opplevelse, og det var den beste delen av hele helga for min del.
Alt i alt var MLG Anaheim en stor opplevelse, og en av høydepunktene på hele ferien. Det høres kanskje banalt ut, men det var virkelig helt surrealistisk å se så mange gode spillere, og samtidig få mulighet til å spille med, mot eller møte de beste av de beste. Og folk en kun hadde snakket med på nett. Det er mye av det samme som å komme første gang på LAN her i Norge, bare mye mye større.