Aktuelle saker

OsirisHalo 5: Guardians er 343 Industries sitt andre Halo-spill. De tok over tømmene da Bungie forlot Microsoft etter å ha sluttført arbeidet med Halo Reach. Med Halo 4 beviste 343i beviste at de kunne lage et Halo-spill, og nå er de tilbake med det andre spillet i det de kaller "Reclaimer-sagaen" - nemlig Halo 5: Guardians. Det har blitt investert enorme summer i utviklingen og markedsføringen av spillet, men kan Halo 5 leve opp til de skyhøye forventningen som etterhvert har bygget seg opp?

Det første som møter meg når jeg starter opp Halo 5 er en ganske simpel meny. Man får valget mellom å velge enten Campaign, multiplayer eller community. Dette er på ingen måte en negativ ting, og menyen er enkel å manøvrere noe som gjør at man fort kommer i gang med det man vil gjøre.

Spillet starter med en prolog i ganske lik stil som Halo 4. Det er atter en gang Dr. Halsey - damen bak SPARTAN II-programmet, som snakker. Denne gangen er det i form av en melding til en hittils ukjent SPARTAN, Jameson Locke. Hun advarer han om hvordan ONI opererer og at uansett hva du gjør for dem, vil de ha deg drept til slutt.

Mens dette foregår får vi en filmsnutt der Halsey klargjør Cortana for Noble team, som vi ble kjent med i spillet Halo Reach. Denne referansen til Halo Reach er egentlig mer enn nok i seg selv, men det som umiddelbart fanger min oppmerksomhet er boken hun legger fra seg på skrivebordet sitt. De som kjøpte limited utgaven av Halo Reach vil umiddelbart se at dette er journalen hennes, som fulgte med spillet. Halo 5 er fulle av slike referanser til det utvidede universet, og de som har tatt seg tid til å sette seg inn i det blir rikelig belønnet. Slike detaljer, allerede i løpet av de første sekundene av spillet, gir inntrykket av at 343i virkelig bryr seg om historien.

EtterBlue team. denne sekvensen blir vi raskt oppdatert på på hva historien i Halo 5 skal handle om: Fem kolonier har kommet under angrep av en ny mystisk fiende, og resultatet er massiv ødeleggelse. Nøkkelen til å finne ut hva som foregår er så klart Dr. Halsey. Det eneste problemet her er at sist vi så henne var at hun tatt til fanget av Jul `Mdama, lederen av en rebelsk fraksjon av the Covenant (Spartan Ops, Halo 4). Halsey har tatt kontakt med skipet Infinty og oppgitt posisjonen sin, og det vårt første oppdrag i Halo 5 å redde henne.

Den store overaskelsen er at oppdraget ikke faller til Master Cheif som man kanskje skulle tro. Vi blir introdusert til et nytt SPARTAN-lag: Osiris. Laget blir ledet av Locke og består av Tanaka, Vale og fanfavoritten fra Halo 3: ODST, Buck. Etter litt dialog dem imellom får vi en av de tøffeste sekvensene i et Halo-spill hittils. Osiris hopper ut av en Pelican høyt over planeten Kamchatka og i fritt fall farer de forbi Covenantskip og eksplosjoner før de lander på bakken. Denne sekvensen hadde vært kul nok i seg selv, men den er langt fra ferdig ennå. Osiris løper gjennom en kampsone full av fiender mens de dreper alt i sin vei. Hele scenen er som tatt rett ut av en Marvel-film, og vi får virkelig sett hva SPARTANS er god for.

I spillets andre oppdrag forlater vi Osiris, og blir introdusert for Master Chief's SPARTAN-venner fra bøkene: Fred Linda og Kelly. Blue team, som de kalles, blir sent inn for å ta tilbake romstasjonen Argent Moon fra Covenant. Ting går ikke helt etter planen, og vi skjønner fort hvorfor det nye SPARTAN-laget til James Jocke ble introdusert tidligere. Blue team får en ordre fra skipet Infinty om å komme tilbake, men Master Chief ignorerer ordren. Siden Master Chief, samt de øvrige medlemmene av Blue team, nekter å følge ordre får Osiris oppdraget å hente dem tilbake - død eller levende. Halo 5 handler altså ikke bare om å redde universet, men også om to grupper med SPARTANS, hvor den ene jakter den andre.

Osiris på vei mot slagmarken.

Man bytter jevnlig mellom å spille de to SPARTAN-lagene. Ikke ulikt hvordan det var i Halo 2, bare at nå er det snakk om hele åtte SPARTANS man potensielt kan spille som. Spiller man alene stiger man inn i MJOLNIR-rustningen til enten Chief eller Locke. Har du en venn som vil være med kan man velge en av de tre andre tilgjengelige SPARTANene. Det er altså slutt på at to eller flere Master Cheifs løper rundt på slagmarken. Det er i hele tatt soleklart at Halo 5 er bygd rundt kooperativ spilling. Da er det synd at muligheten til å spille på samme skjerm er borte. Skal man spille co-op må man finne seg i å spille på hver sin Xbox One.

For første gang i et Halo spill kan man kommandere teamet sitt rund. Med et lett knappetrykk kan man be dem om å prioritere en spesifikt fiende eller plukke opp et våpen. Jeg savner allikevel muligheten til å bytte et våpen med mine SPARTAN-brødre uten å måtte legge våpenet på bakken. Videre er det slik at om man dør har man er det et lite vindu der man kan bli gjenopplivet. Dette fungerer som en ny sjanse skulle man være litt uheldig med for eksempel en plasmagranat eller en gjenstridig Grunt. Imidlertid er ikke den kunstige intelligensen til de andre SPARTANene helt på topp når det kommer til gjenoppliving. Jeg opplevde flere ganger at teamet mitt var mere opptatt med andre ting enn å få meg tilbake til live igjen. Her anbefales det med andre ord å ha med seg en venn med de rette prioriteringene.

Gjenoppliving på gang.

Selv om historien i stor grad handler om Osiris som jakter på Blue team er det ikke slik at det samme området brukes flere ganger. Det ser ut som at 343I har tatt til seg kritikken de fikk fra Spartan Ops i Halo 4. Der var det mange oppdrag satt i det samme området, bare med en liten endring på fiender. I Halo 5 får man derimot mer enn nok variasjon. Ikke nok med at man bytter mellom to karakterer, man hopper også fra planet til planet.

Skalaen på Halo 5s kampanjedel er massiv. Det er tydelig at 343i har gått for større oppdrag og mer frihet til spilleren. Man blir i stor grad oppfordret til å takle oppdragene som man vil. Skal man ta seg en flyge tur i det nye Promethean kjøretøyet: Phaeton eller skal man prøve å ta ut fiendene til fots? Mulighetene er mange og det er alternative ruter spredt ut over kampanjen, gjerne gjemt bak en knuselig vegg eller i et ventilasjonssystem. Dette er med på å gjøre hvert oppdrag til en personlig opplevelse, og jeg fant stadig nye måter å takle fiender på. Større oppdrag betyr imidlertid ikke degradering av grafikken. Xbox One får virkelig vist seg fram, og spillet er det klart peneste Halo-spillet til dags dato. Jeg tok flere ganger pause fra skytingen bare for å stå og skue ut over horisonten.

Skjermskudd fra kampanjen.

Noen av det som stikker seg mest ut i kampanjen er såkalt utforskeroppdrag. Med våpenet senket, og uten trusler fra fiender får man virkelig muligheten til å utforske området. Kanskje finner man noen av de mange lydloggene som er gjemt rund omkring i spillet. Skulls er forresten også tilbake, og man må denne gangen faktisk finne dem før man kan ta dem i bruk. Man kan også snakka med AI-karakterer i disse utforskeroppdragene. Dialogen med dem er imidlertid ganske ensformig og repeterende, og jeg skulle virkelig ønske 343i hadde gjort mer ut av dette. Det er likevel et friskt (og avslappende) pust i en ellers hektisk kampanje, som virkelig for meg til å ønske at det ble noe av Halo MMO-prosjektet som var i planleggingen for noen år siden.

Når det kommer til fiender er the Covenant tilbake for fullt (bortsett ffra Brutes og Drones). De fleste fiendene er akkurat som man husker dem, med unntak av Hunters, som har fått en skikkelig oppgradering. Borte er dagene der at enkelt magnumskudd i ryggen var nok til å felle en Hunter. De er tøffere enn noen gang, og jeg opplevde flere ganger at en enkel Hunter tok ut hele teamet mitt. Prometheans er også tilbake igjen, med en nykommer på laget; Promethan Soldier. Den øverste klassen Promotheans, Knights, har også blitt sterkere. Det kreves samarbeid fra hele teamet for å ta dem ned.

For første gang i et Halo spill har man også fått en ordentlig boss fight. Jeg skal ikke gå inn i så stor detalj her, men her må man kaste alle vante strategier ut vinduet for å lykkes. Skulle man ønske å prøve seg på fiendene på den høyeste vanskelighetsgraden, Legendary, må man dessuten forberede seg på en skikkelig utfordring. Fiendens kunstige intelligens er bedre enn noen gang, og jeg ble flere ganger utsmartet av en Promethean som plutselig var rett bak meg. Dette er kanskje det vanskeligste Halo-spillet på Legendary hittil. Jeg endte opp med å sitte å slite i nesten to timer under den ene bossfighten. Frustrasjonen var stor, men følelsen av å endelig lykkes var fantastisk.

Promotheans!

En ting som definerer Halo er nyskapning. De største endringene skjedde med Bungies: Halo Reach, hvor spillere kunne velge mellom en armor ability, jetpack, sprint etc. 343i fortsatte å bygge på dette i Halo 4, og prøvde blant annet ut såkalte perks. Halo 5 Guardians er ingen unntak til dette. Det nye her er såkalte spartan abilites.

Sprint er tilbake, men denne gangen er det ingen grense for hvor lenge man kan løpe. I løpet av noen få sekunder når man toppfart hvor man kan velge å enten skli langs bakken eller gå inn i en "SPARTAN charge" hvor man deiser inn i fienden og sender dem flyvende bakover. En annen nykommer er "ground pound", som minner i stor grad om "Fist of havok" fra spillet Destiny. Man stopper opp i luften et øyeblikk før man suser ned mot bakken med et smell. Det er nå også mulig å zoome inn med alle våpen foruten om turrets. Hvert zoom-sikte er flott designet basert på våpenklassen de tilhører, og jeg plukket stadig opp nye våpen bare for å se hvordan siktet så ut.

Ground pound.

Ved skifte av studio fra Bungie til 343i ble det også et bytte av komponist. Halo 4 viste med tydelighet at 343i ville lage sin helt egen spillserie, og musikken var derfor helt ny. Den var på ingen måte dårlig, men det var liksom noe av Halo-spillene sjel som manglet. Det merket de tydeligvis også selv, og i Halo 5 har de hentet tilbake mange av de gamle slagerne fra tidligere Halo spill. Halo-temaet er tilbake bedre enn noen sinne, og ga meg gåsehud mens jeg slaktet forsvarløse Prometheans.

Lyd-miksingen i spillet er også fantastisk. Lydeffektene er så realistiske at nesten føles ut som om jeg er der. Våpenlydene er et klart steg opp fra Halo 4, hvor de for meg personlig hørtes mer kraftige og troverdige ut. Det er tydelig at 343i har brukt mye tid for å få dette rett.

Alt i alt fremstår det som om 343i har hørt på tilbakemeldingen de fikk knyttet til kampanjedelen av Halo 4, og at de har forbedret kampanjen i Halo 5 på mange punkter. Det betyr ikke at den er helt uten feil, men disse er såpass ubetydelige at de ikke trekker ned på totalopplevelsen. Halo 5 er et fantastisk spill og er et must å få med seg denne høsten. I alle fall for kampanjens del kan vi si at Halo er tilbake for fullt.
 

10/10

{jfusion_discuss 5973}