Halo: Master Chief Collection er en spillsamling ulikt noe en Halo-fan som meg har sett før. Det er rett og slett så mye innhold i denne pakken at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Samtidig er det mye vi har sett tidligere, men muligens med små nyanser. I denne anmeldelsen vil vi fokusere mest på det som er nytt; Halo 2: Anniversary, både i den oppgraderte kampanjen og de seks Anniversary-brettene.
Det bør også nevnes at mye av spillingen som ligger til grunn for denne anmeldelsen er gjort før den 15GB store "day one"-oppdateringen. Litt testing etter patchen har vi også fått gjort, men ikke mye, siden det bare var timer fra patchen kom til vi måtte ha anmeldelsen klar. I denne tidsperioden har vi også streamet multiplayer, og video av dette kan du se lengre ned i anmeldelsen. Men nå til anmeldelsen av denne breddfulle spillpakken!
Solid førsteinntrykk
Det første som møter en når Master Chief Collection skrus på er den nye, forente menyen. Som i de fleste Halo-spill er denne godt strukturert. Til tross for at det er hele 4 spill, med 5 forskjellige flerspillere, er menyen ikke tung å navigere. Det er rett og slett imponerende godt gjort å gjøre alt tilgjengelig på en såpass oversiktlig måte. Musikken i menyen er også i klassisk Halo-stil, noe som umiddelbart tar deg tilbake til minnenes dal. Faktisk kommer nostalgien krypende allerede på tittelskjermen.
I tillegg til kampanje og flerspiller har man et par ytterligere menyvalg. Under "Extras" ligger alt tilleggsinnhold som kommer med pakken. Her finner du en link til "the Halo Channel", link til Halo: Nightfall, og etterhvert link til Halo 5 sin betatest. Videre har man vlaget "Options and Career", hvor man kan endre innstillinger og tilpasse sin brukerprofil og SPARTAN. Utvalget av farger, spilleremblemer, navneplater og lobbyavatarer er enormt. Det kan for eksempel se ut som om alle emblemene fra Halo 2-4 er med, totalt ca. 180 stykk. Her er det gode muligheter til å forme en unik online-personlighet.
Det siste menyvalget, "Playlists", fordrer kanskje ørlitegrann forklaring. Det er nemlig ikke snakk om spillelister i matchmaking, men heller kampanjespillelister. Disse listene er tematisk organisert, og setter sammen kampanjebrettene på nye og orginale måter. Vil du for eksempel spille gjennom alle brettene der man er "The Arbiter" i Halo 2 på rappen? Det er det en spilleliste for. Eller kanskje alle brettene der man må kjøre Warthog mot klolka? Det er det en spilleliste for. Eller hva med en LASO(Legendary, All Skulls On)-spilleliste? Også det er inkludert.
Det eneste minuset med spillelistene er at man tilsynelatende ikke kan lage sine egne. Dette til tross for at 343i har hintet i denne retning tidligere. Vi får håpe at det blir åpnet for dette i en senere oppdatering. Men nok om menyen, la oss gå til selve spillet -- eller vi bør kanskje si: spillene (?).
Kampanjenedelen og dens høydepunkt: Halo 2 Anniversary
De fleste vil vel mene at spillene i seg selv er viktigere enn menyene. Den delen av spillene jeg har fått brukt mest tid på er kampanjedelen, som består av alle de fire Halospillene med nummer i titlene sine. Alle har de det fellestrekk at Master Chief er hovedpersonen, og at de er en del av en sammenhengene historie. De har også alle sammen fått seg en ansiktsløftning. Felles for dem alle er 60FPS og en oppløsning på 1080p (med et viss unntak for Halo 2: Anniversary, som kjører på en noe lavere horisontal oppløsning).
De mest merkbare oppgraderingene er det imidlertid grafikken i Halo 1 og 2 som har fått. Halo 1 fikk allerede sin "Anniversary"-overhaling i 2011, og det er denne versjonen av spillet som nå løftes til 1080p/60FPS. Dermed ser spillet ut som et helt moderne spill - i alle fall frem til man trykker på "View"-knappen på gamepaden og umiddelbart blir sendt tilbake til 2001. Den eldre grafikkmotoren kjører nemlig ved siden av den nye, og til forskjell fra versjonen som kom til Xbox 360 i 2011 er skiftene fra ny til gammel grafikk nå umiddelbar.
Samtidig som grafikken skifter, skifter også lydbildet. Både på Halo 1 og Halo 2 er lyden remikset, og musikksporet nyinnspilt. Om man spiller med headset eller et godt lydanlegg vil man virkelig merke forskjellen på dette, særlig i Halo 2. Anniversary-lyden i det spillet er nemlig kvantesprang foran orginalen, særlig når det gjelder lydeffekter. Det orginale lydbildet i Halo 2 oppleves som ganske flatt og "tomt" sammenlignet med det rike og skarpe lydbildet i Anniversarymodus. Det er ganske utrolig, med tanke på at både Halo 1 og 2 i sin tid særlig ble hedret for sin gode lyd.
Og det er ikke bare lyden i Halo 2: Anniversary har fått seg en kraftig oppgradering. Grafikken i spillet har fått hva 343 Industries refererte til som "the full anniversary treatment". Som i Anniversary-utgaven av Halo 1 har toeren fått en helt ny grafikkmotor som kjører på toppen av den gamle. Også i Halo 2 er skiftet mellom de to grafikkmotorene umiddelbart. Men, jeg vil mene at den nye grafikken tjener Halo 2 bedre enn hva den gjør i Halo 1.
Noe av grunnen er nok at Bungie var ganske mye mer ambisiøse med Halo 2 enn med Halo 1. I eneren holdt de seg ganske stramt til grafikkmotorens begrensninger. Det var mye Forerunnerstrukturer og annet som man ikke trenger mange polygoner og grafiske effekter for å få til å se bra ut. I Halo 2 var det annerledes. Her var det store og detaljrike brett, med alt fra bymiljøer til skog og fjellandskap. Denne episke siden av det visuelle i Halo 2 kommer virkelig frem med den nye grafikkmotoren. Enda sterkere enn i Halo 1 føler jeg at dette er slik spillet skulle sett ut. Det var slikt det ser ut i hodet mitt når jeg tenker tilbake.
Samtidig må det sies at Halo 2: Anniversary sin kampanje ikke helt kan konkurrere med andre spill på Xbox One, grafisk sett. Noe av grunnen er nok at spillet er begrenset av den geometrien som lå til grunn for Halo 2. De kan ikke bare legge til trær, steiner eller annet som spilleren kan tenkes å intereagere med. Allikevel: Halo 2: Anniversary er fortsatt veldig vakkert. Landskap rundt som tidligere var detaljfattige og nakne, med grafisk sett helt håpløse trær og annen vegetasjon, er forvandlet til vakre og troverdige landskaper. Byene har fått sårt tiltrengte detaljer, og triste, mørke områder har blitt lyssatt skikkelig.
Kuttscenene i kampanjen er en historie for seg selv. De er forhåndslaget, og er som moderne, høykvalitets animasjonsfilmer. De ser rett og slett ekstremt bra ut. Tidliger har jeg alltid tenkt at det er bedre å ha kuttscener i spillet grafikkmotor, men det arbeidet som er gjort med kuttscenene her har fått meg til å tvile på om det er riktig. Kuttscenene hever rett og slett spillopplevelsen, og er et incentiv til å spille gjennom på nytt. (Det må dessuten legges til at for puristene er de gamle kuttscenene aldri mer enn ett tastetrykk unna.)
Noen småting kan vi imidlertid sette fingeren på. Et par ganger i kampanjedelen opplevde vi for eksempel småhakking (FPS drop). Vi snakker om svært korte perioder på et par sekunder, så ikke noe voldsomt. Mer problematisk var det at det tidligere var lett å starte kampanjebrett på nytt, uten advarsel om at man mistet progresjonen sin. Dette ser imidlertid ut til å være fikset i "day one"-patchen.
Omfattende og variert flerspillerdel
Flerspillerdelen er den store gulroten for veldig mange som har forhåndsbestilt The Master Chief Collection. Også her makter 343 Industries å gjøre det aller, aller mest helt rett. Halo 3 og 4 er helt identiske slik de var før, bare i 1080p/60FPS. Ut i fra det vi har spilt (ganske lite), så er det ikke mulig å merke noen forskjell fra hvordan disse spillene var tidligere. Dette er rett og slett en 100% gjennomført konvertering. De øvrige spillene som er konvertert - Halo 1 og 2 - må imidlertid kommenteres litt.
Men før det må vi nesten diskutere flerspillerdelens store nyhet: Halo 2: Anniversary multiplayer. Dette er seks nye brett, hvor man spiller med en ny spillmotor som tar sikte på å emulere Halo 2. Om den nye motoren, som virker litt basert på Halo 4, faktisk klarer det vil de lærde sikkert strides om. Veldig Halo 2-spesifikke elementer, slik som knappekomboer, funker naturlig nok ikke. Videre virker skytemekanikk og den generelle spillfølelsen å være annerledes.
Det er en god etterligning, for all del, men det er ikke Halo 2. Spillet føles nærmere Halo 4, men med Halo 2 sine våpen og hovedtrekk klistrert oppå. Det blir spennende å se om dette vil ta av, eller om folk vil foretrekke Halo 2 Classic. På den annen side ser det ut til at 343 Industries vil backe Halo 2: Anniversary-konkurranser, og da er det på mange måter gitt hva som kommer til å bli spilt i seriøse konkurranser.
Hvis vi går litt bort fra det gameplaymessige, så må det sies at grafisk er brettene i Halo 2: Anniversary svært imponerende. Her har 343 Industries hatt friere tøyler enn i kampanjen, siden det ikke er noen gammel spillmotor som kjører "under". Og det synes. Grafikken på Anniversary-brettene er helt klart på linje med annet kan finner på Xbox One for tiden. Med andre ord er grafikken her noe bedre enn i H2A sin kapanjedel. Lyden er også meget god, noe man også burde forvente i 2014. Forge ser dessuten utrolig imponerene ut, men det er vanskelig å få et skikkelig inntrykk av det før folk som virkelig kan lage brett har fått testet det ut mer.
I tillegg til at Halo 3 og 4 er overført så godt som perfekt, imponerer de klassiske utgavene av Halo 1 og 2. Multiplayeren til disse to eldste spillene er brakt til den nye konsollen på en svært god måte, til tross for at de er basert på koden fra PC-versjonen av spillene. Halo 2 er så godt som en perfekt portering, med noen helt mikroskopiske forskjeller siden det er basert på koden til PC-versjonen og har høyere bildefrekvens. Disse små forskjellene er hovedsakelig: (1) superbounce funker ikke lenger, og (2) double shot (RRx) er vanskeligere å utføre enn tidligere. Ellers er Halo 2 Classic silkeglatt.
For Halo 1 sin del er det noen spor av at spillet er basert på PC-koden. Særlig gjelder det når man spiller offhost på nettet. Det er en annen følelse enn å spille over Xbconnect (primitiv flerspiller for den første Xboxen). Det minner egentlig om en blanding av Halo 1 over Xbconnect og Halo 1 på PC.
Alt dette er imidlertid vanskelig å beskrive. Den beste måten å få et inntrykk på flerspillerdelen på er nok via video. Derfor har vi laget opptak av gårsdagens lange flerspillersesjon, med games fra alle spillene. Videoen er i to deler (artikkelen fortsetter under videoene, med litt mer om hvordan Halo 1 og 2 oppleves annerledes enn tidligere, samt andre rariteter og mangler):
Watch live video from HaloNorge on Twitch
Watch live video from HaloNorge on Twitch
Det må understrekes at matchmaking ikke var oppe innen anmeldelsen ble skrevet. Dermed har vi ikke fått testet de dedikerte serverne, som kun blir å finne i matchmaking. Når vi spilte var det "custom games", med en av spillerne som host. Det funket meget bra for Halo 2-4, mens juryen fortsatt er ute på Halo 1. Ikke overraskende er nettkoden her noe svakere enn de andre spillene. Det er fortsatt meget spillbart, men host-fordelen ser ut til å bli større enn noe vi har opplevd i Halo-serien tidligere. På den annen side er dette milevis foran hvordan spillet var på XBC, og dessuten bedre enn hva Halo PC leverte.
Til slutt må vi også peke ut noen svakheter med flerspillerdelen. For det første er det er tydelig at de har jobbet mye med spillopplevelsene, og mindre med opplevelsen rundt spillet. Det ser for eksempel ut til å være spor av et klansystem her, men det er fortsatt ikke mulig å velge klantag. Vi hadde videre mye problemer med stemmechat i spillene, og det varierte hvem som kunne høre hvem. I Halo 1 FFA kunne for eksempel ingen høre noen andre. Og selv i lobbyen var det overraskende mye rot med stemmechat. Det er også visse tilfeldige problemer med partysystemet i blant, for eksempel at folk blir kastet ut når et custom game starter.
I selve spillene er det lite å sette fingeren på, annet en mikroskopiske detaljer. I alle fall ut i fra det vi har sett på den korte tiden vi har fått testet. En finurlighet er for eksempel at det nå er mulig å plukke opp "tomme" våpen i Halo 1, f.eks. en Rocket launcher uten raketter. Man spawner også med to granater istedenfor fire i 2v2. Og det er en lyd som kommer når man får registret treff i Halo 1 med et våpen eller granater, slik som i Halo PC. Sistnevnte er forsåvidt et problem, siden det blir mulig å "pinge" rom for å se om det er fiender der. Forhåpentligvis kommer det en patcfh som gjør denne lyden valgfri. Videre er superbouncing fjernet fra Halo 2, og noen vil mene at det er trist. Dessuten er det verdt å nevne at en glitch i Halo 1 som tillat uendelig reloading av våpen nå er fjernet - noe som i alle fall undertegnede ser på som positivt.
Øvrige glitcher, knappekonbinasjoner og lignende ser ut til å være i behold for både Halo 1 og 2. For Halo 3 og 4 er det ingen grunn til at triks ikke skal fungere som før ikke skal fungere nå. Disse spillene kjører på identisk kode som tidligere. For H1 og H2 kan det hende vi blir oppmerksomme på nyanser etterhvert. Men per nå har vi altså ikke funnet andre finurligheter enn de vi har peket på her.
Oppsummering
Det er lett å bli både bortskjemt og kravstor når man har Halo: Master Chief Collection ferdig installert på konsollen. Bortskjemt fordi vi nå kan spille hele spillserien på en siste generasjons konsoll. Kravstor fordi man gjerne vil at hver minste detalj skal være eksakt slik den var for 10 eller 13 år siden.
Min dom er at 343 Industries leverer så godt som det kan forventes til et så kravstort publikum. Det er langt mellom tingrene man kan sette fingeren på i selve spillene. Det er svært gode nyheter. Vi har en lys fremtid i møte med Halo: Master Chief Collection.
Samtidig er det tegn på at oppgaven har vært så stor at det å samle trådene -- med felles lobbyer, felles emblemer, og så videre -- har blitt litt for tøff på tampen. Til å være et lanseringsklart spill er det litt for mange tilfeldige småfeil med stemmekommunikasjon, ustabile custom game lobbyer og slikt. Det lukter med andre ord "crunch" av dette - et begrep som i dataspillbransjen beskriver en frenetisk sluttspurt, med drøssevis av overtidstimer.
Dette vil naturlig nok bli korrigert, og årsakene kan nettopp være at spillet enda ikke er lansert. I det minste får vi håpe at de retter det snart. Og at de som tydeligvis jobber dag og natt med å få alt i orden får seg velfortjent søvn. 343 Industries gamer over mye med Master Chief Collection. Svært mye. Det er derfor vanskelig å være for streng når 343 Industries ellers leverer til forventningene - og det i seg selv er intet annet enn utrolig, Halo-spillenes brokete historikk tatt i betraktning.
{jfusion_discuss 5456}