Halo: Anniversary - en virtuell mimretur

Aller første du ser er “UNSC Pillar of Autmn” i Halo:Reach-grafikk føler man med engang minnene strømme tilbake. Alt er like bra som du husker det, eller kanskje hakket bedre. Når man har kommet ordentlig i gang etter 10 - 15 minutter med MYE skifting mellom “Classic” utseendet og “Remastered”  utseendet, så begynner man å konsentrere seg litt mer om selve spillingen. Og det skuffer (selvfølgelig) ikke. 

 

De fleste av oss kjenner historien, men en liten oppfriskning skader ingen. Spillet begynner umiddelbart etter “Halo:Reach” . Det første du ser er “UNSC Pillar Of Autumn” som akkurat har kommet ut av slipspace i nærheten av en mystisk ring-formet romstasjon kalt “Halo” av The Covenant. En covenant flåte angriper Pillar of Autumn og skader skipet hardt. Kapteinen på skipet, Jacob Keyes, forbereder seg til å lande skipet på “Halo”. Samtidig rømmer Master chief og Cortina i en “escape-pod” for å holde informasjon om jorden unna “The Covenant”. De suser mot ringen og krasj lander. Når Master chief våkner er han og Cortana de eneste overlevende. Nå starter virkelig eventyret..

 

Dette er noe Halo:Reach absolutt trenger. Spillet har ikke levd opp til sine forgjengere i følge et stort flertall av fans. Dette er absolutt noe jeg personlig tror kan redde Reach. Alle kartene kommer i 2 versjoner. Den ene versjonen har det orginale navnet og utseendet, mens den andre versjonen har nytt navn og blitt endret litt for å tilpasse det hele til Reach-motoren. I denne delen av anmeldelsen kommer det til å stå litt fakta om hvert kart og litt personlig innspill etter første test.

 

Dette er en bane jeg vet veldig mange har savnet og jeg er en av dem. Den klassiske versjonen er lik på en prikk som den gode gamle Beaver Creek vi alle kjenner, så lenge du ser borifra de grafiske oppgraderingene selvfølgelig. Det eneste som er litt anderledes er den store treroten mitt på banen som nå er mye enklere å bestige. Jeg sier ikke nei takk til dette i det hele tatt. Den nye versjonen, “Battle Canyon”, har introdusert huler til denne banen. Det virker som om dette kan bli noe bra, men må si jeg foretrekker den klassiske versjonen. Så å si alle gametypes kan spilles på denne banen og det er anbefalt å være alt fra 2 - 8 spillere.

 

Denne banen har jeg veldig gode minner fra Halo 2 dagene. 
Det er utallige “Big Team Battles” jeg har spilt på denne banen. Den klassiske versjonen holder seg til det gode gamle utseendet og jeg gleder meg til denne kommer ut i "Big Team Battle"-spillelisten. Den nye versjonen har de ikke gjort store endringer på som jeg fikk med meg. Det er dog noe enklere å komme seg fra den ene siden av banen og til den andre. I tillegg var det lagt til noe ekstra ramper så kjøretøy på banen kan komme seg enklere fram. Dette kartet burde takle alle gametypes, men "Big Team Slayer" må være den som passer perfekt til denne typen kart. Det anbefales å være mellom 6 - 16 spillere.

 

Hang ‘em High var en veldig populær bane på Halo C.E. og 
det ser jeg ingen grunn til at den ikke kommer til å bli på Halo:Reach. Det var virkelig en grafisk glede å se på utseendet til denne banen. Den har dog en noe forstyrrende bakgrunn, men det er for mye positivt å si om denne banen til at noe så lite kan trekke den ned. Den klassiske versjonen holder seg tro til orginalen, mens den nye versjonen har introdusert noen nye tunneler i hver base. Dette kartet vil jeg si passer perfekt til FFA, men også lag spill som "Team Slayer". Det anbefales å være mellom 4 - 16 spillere.

 

Med sitt covenant design er Damnation tilbake i all sin lilla prakt. Absolutt en fin bane å se på og den overgår naturlig nok forge-versjonene som har blitt laget i Halo:Reach så langt. Det er ikke noen merkverdig forskjell mellom den klassiske og den nye versjonen. Jeg fikk dog ikke mye tid til å teste denne banen så at jeg har oversett noe er en mulighet. Denne banen passer perfekt til "Team Slayer" og "Objektive"-moduser, som for eksempel 1 bomb og 1 flag. Det anbefales å være mellom 4 - 8 spillere.

 

Timberland er et kart som har gått i glemmeboken hos meg, men 
etter å ha spilt den en stund har jeg følgende å si: Perfekt til “BigTeamBattles” elskere. Den er relativt stor, har variert utvalg av kjøretøy og den er fargerik, som er noe jeg har savnet i Reach-kart. Dette er igjen en bane jeg ser for meg passe til de fleste gametypes, men den er helt klart ikke passende til FFA. Det anbefales å være mellom 4 - 16 spillere.  

 

Du befinner deg i et iskaldt bygg i ingenmannsland og det er ingen vei ut - du er helt klart en “prisoner”. Denne banen er en sann glede å både se og spille igjen. Dette er en perfekt asymmetriks FFA bane som jeg har tro på kommer til å slå igjennom i Halo:Reach, slik det gjorde i Halo CE. Den passer også bra til TeamSlayer og kanskje noen "Objektive"-spillmoduser også. Det anbefales å være mellom 2 - 8 spillere.

 

Denne kartpakken inneholder kun ett firefightkart, men det er bokstavelig talt det beste firefight kartet jeg har spilt. Det er tatt fra slutten av kampanjebanen “Halo” i “Halo CE” hvor oppdraget ditt er å redde noen etterlatte soldater. Soldatene er også med i firefight-versjonen av dette kartet og de hjelper deg så godt de kan. Her gjelder det å holde seg konstant i bevegelse for å unngå å bli oversvømt av fiender. Dette kommer helt klart til å slå an hos alle oss som liker firefight og kanskje få noen nye til å bli hektet på denne spillmodusen.

 

Helhetsvurderingen av Halo Anniversary er veldig enkel. Det du får er mer enn verdt pengene. En frisk  kampanje som kanskje er den samme som 2001, men for meg var dette å spille Halo CE helt på nytt. Det eneste som skuffet var mangel på den orginale flerspiller delen for LAN/Split screen. Det hadde kostet 343 nesten ingenting å inkludere dette. Det kan med andre ord ikke forsvares på noen måte at dette er utelatt. Men i tillegg til en konge kampanje får du med det som kanskje kommer til å få Reach opp fra denne grøften den har ligget i det siste. 6 remakes fra det første og beste spillet i serien - dette kommer til å bli en god vinter for Halo miljøet.