Høydepunktet for mange er enspillerkampanjen til Halo 3. Dette er det
tredje og siste spillet, og nå kommer alle svarene vi har ventet på.
Man skal bokstavelig talt fullføre kampen. Det er nesten en magisk
følelse over det å starte kampanjen og se den nye, og veldig stilige
loading-effekten fly over skjermen - nå er vi i gang.
Griper spilleren fra første stund
Allerede
få sekunder etter at spillet begynner, så gripes spillerens interesse.
Den første kuttscenen setter fokus på hvor vi er, og med en blanding
interessante story-relaterte detaljer og en dose humor sparkes
kampanjen i gang.
Og for en kampanje det er - Bungie har ikke
spart på kruttet. Allerede fra starten av blir du introdusert til både
store slag og trangere området. Grafikken er også fantastisk, selv om
den ikke har det samme detaljnivået som enkelte andre spill har. Men
det er vel også noe av det som gjør Halo til den unike visuelle
opplevelsen det er. Og når en ser alle de fantastiske lys, plasma og
væreffektene på slagmarker som er titalls ganger større noe andre spill
kan stille opp med, så er det absolutt tilgitt.
Du lurer ikke meg
Intelligensen
til motstanderne har også fått seg et løft. Vi spilte gjennom kampanjen
på Heroic, og selv om de tydeligvis tålte mer på den
vanskelighetsgraden, så var de merkbart smartere enn tidligere. De var
mye flinkere til å søke dekning og stikke av når de var skadet, og de
jobbet sammen på en måte jeg ikke har sett maken til. Ikke rent få
ganger ble vi drept av lure Brutes som kom rundt på flanken.
Aimen
til Jackalene har også blitt tonet ned, slik at de ikke sniper deg rett
i hodet fra 2 kilometer unna om du stikker frem hodet. Allikevel virker
spillet noe vanskeligere enn Halo 1 og 2 sine kampanjedeler, men det er
ikke mye forskjell.
Selv om vi ikke fant noen selv, så er
hodeskallene i kampanjen tilbake, og denne gangen har de implementert
dem på en skikkelig måte. Om du får tak i en skull, så kan du via
menyen skru av og på effekten og spille hvilket kapittel av kampanjen
du ønsker. En annen liten detalj du kan skru på i denne menyen er
kampanjestatistikk. Hver spiller får en poengsum, og etter hvert
kapittel får man se en rapport lik den som en har etter en runde
multiplayer med all statistikk en kan drømme om.
Det beste fra begge verdener
Det
er også tydelig at Bungie har lyttet på de tilbakemeldingene de har
fått, og Halo 3 sin enspillerkampanje fremstår som polert og
gjennomtenkt. Til forskjell fra tidligere spill har de kvittet seg med
det ene problemet som har gått igjen i de to andre Halo-spillene;
repetetivt banedesign.
De har også plukket med seg de beste
elementene fra begge spillene. Og de store, åpne slagmarkene, med
hundrevis av enheter fra opptil flere raser er tilbake. Kjøretøykamp
blir igjen mer i fokus, og det er nok også morsommere å spille gjennom
Halo 3 flere ganger. Mye på grunn av at du ikke alltid trenger gjøre
ting på nøyaktig samme måte.
Latter og imponerte ansikter
Halo-spillene
har på mange måte noe magisk over seg, og slik jeg ser det er mye av
magien bevart i treeren. Humoren er fortsatt et element som får bra med
plass, og samtidig er det også steder som er rent triste. Gjennom
kampanjen titter også forvrengte bilder av Cortana frem på skjermen,
mye likt det fra E3-traileren. Disse sekvensene er med på å gi spillet
mer dybde, og funker faktisk bra for å fortelle den delen av historien.
Det
er også en rekke øyeblikk der man bare sitter som et fascinert småbarn
og stirrer på skjermen. Mye på grunn av den økte kraften i 360en som
gir utviklerne kraft nok til å lage slikt, så har Halo 3 flere øyeblikk
en noengang der du bare blir sittende med øynene på vidt gap og et
dollarglis av dimensjoner over munnen.
For det er slik verden ender
Mange
spekulerte i at sitater fra T.S. Eliot sitt dikt var brukt i
markedsføringen av Halo 3, da det slutter med følgende to linjer:
This is how the world ends,
not with a band, but with a whimper.
Men
mot slutten går ikke spillet på tomgang, snarer tvert imot. Slutten
står for meg som noe av det bedre jeg har sett noensinne. Spesielt hvis
en venter til rulleteksten er over og får med seg det siste poenget,
slik som i de to foregående spillene.
Samtidig som historien er
slutt for Halo-triologien sin del, og til tross for at de fleste
konfliktene blir løst og spørsmålene besvart, så er det fortsatt flere
spennende sidehistorier og lignende som blir igjen til fantasien. Men
slutten er, til forskjell fra Halo 2, konkret og en perfekt avslutning
til en fantastisk spillserie. Bungie har gjort det igjen.