Ivrig etter å tjene noen kroner, og til tross for advarsler fra flere av sine kolleger om at dette var svindel, så ble han med på opplegget. A sendte en bekjent, B, på en tur til Bremen for å ta imot pengene. Men de ble selvfølgelig ikke overlevert umiddelbart. Isteden skjedde følgende:Henvendelsen fra Nigeria kom på engelsk som e-mail. Det fremgår av den at F er enke etter det « avdøde nigerianske statsoverhodet, general H », og at hun satt med USD 17 millioner i kontanter, som hun ville investere i Norge. Det heter videre i norsk oversettelse:
« Pengene kom som et resultat av en inntjeningskontrakt mellom min mann og et russisk selskap i forbindelse med vårt lands prosjekt « Ajaokuta Steel Plant » på flere milliarder dollar. De russiske partnerne returnerte min manns andel, hvilket er ovenstående sum, etter hans død.
Nå har den sivile regjeringen i Nigeria styrket sin etterforskning av min manns finansielle ressurser, noe som har resultert i at samtlige av våre konti er blitt stengt, både lokalt og internasjonalt, samtlige av våre forretningsbevillinger er trukket tilbake og min eldste sønn (-) er blitt arrestert. På grunn av dette, tok jeg raskt affære for å få tatt ut disse pengene fra en av våre finans institusjoner før denne ble stengt. Jeg har deponert disse pengene hos et privat sikkerhetsselskap i ett av de vestafrikanske landene nærmest Nigeria med hjelp av noen offentlige tjenestemenn som forholder seg lojale til min avdøde mann.
Det fantes aldri noen oversikt med hensyn til pengene, som heller ikke kan spores av regjeringen fordi det ikke finnes noen dokumentasjon som viser at vi har mottatt slike midler fra det russiske selskapet.
På grunn av situasjonen her i landet og regjeringens holdning til min familie, kan jeg ikke gjøre bruk av disse pengene i Afrika, og derfor søker jeg hjelp med å overføre pengene for investeringsformål, som du vil være ansvarlig for å overse. »
Avsenderen var villig til å betale 25% av det totale beløpet for assistansen, hvilket skal tilsvare ca. NOK 40 millioner den gang.
Dermed var det hjem til Norge, og A skaffet etter en stund de fornødne 70.000 USD. Disse overleverte han til Nigerianerne i Bremen, men de rene 17 millionene så han aldri noe til. Isteden ble han arrestert av tysk politi, og utlevert til Norge siktet for hvitvasking.Han skulle da få se de 17 millionene. På et pensjonat fikk han se en bunke med svarte sedler, hvorav en seddel ble tatt ut og dyppet i en væske. Den ble da ren og fremsto som en 100-dollarseddel som senere ble vekslet til DM i en bank. B fikk opplyst at alle de 17 millionene besto av slike svarte sedler, og at det måtte kjøpes kjemikalier til rensingen. Dette ville koste USD 70-80.000,
Domstolene i Norge fant det bevis ut over en hver tvil at pengene ikke fantes - A hadde altså forsøkt å hvitvaske ikke-eksisterende penger. Men det fritar ikke for straff når A selv tror at pengene finnes. I hans hode har han likefullt forsøkt å hvitvaske. Dermed ble han dømt til fengselsstraff.
Er det mulig å være mer dust?
